Lymfatisk filariasis: myggbåren infeksjon bak elefantiasis og hvordan

Lymfatisk filariasis er en parasittinfeksjon som spres av mygg. Tiår med massebehandling med legemidler stopper smitte og forebygger den alvorlige hovenheten som kalles elefantiasis.

Hva lymfatisk filariasis er

Lymfatisk filariasis er en parasittinfeksjon som skyldes bittesmå, trådformede ormer. Verdens helseorganisasjon oppgir at tre arter forårsaker den: Wuchereria bancrofti står for omtrent 90 prosent av tilfellene, mens Brugia malayi og Brugia timori utgjør resten. Voksne ormer setter seg i lymfekarene, kanalene som vanligvis drenerer væske fra vevene. De lever i omtrent 6 til 8 år og slipper ut mikroskopiske larver som kalles mikrofilarier, i blodet. De fleste smittede føler seg friske, men ormene kan skade lymfesystemet over år. Når skaden blir synlig, gir den hevelsen som har gitt sykdommen det mer kjente navnet. Det samme faktaarket nevner at de voksne ormene lever i omtrent seks til åtte år og slipper ut mikrofilarier i blodet hele denne tiden.

Hvordan mygg overfører infeksjonen

Mygg overfører infeksjonen mellom mennesker. Pan American Health Organization forklarer at smitte skjer når en smittet mygg avsetter tredjestadiums larver på huden mens den stikker. Larvene kommer så inn i kroppen gjennom bittåpningen. Mennesker er den definitive verten, så det finnes ikke noe betydelig dyrelager som holder parasitten i live. Ulike mygggrupper dominerer i ulike miljøer. WHO påpeker at Culex-arter sprer den i urbane og semiurbane områder, Anopheles-arter hovedsakelig i rurale områder, og Aedes-arter hovedsakelig på stillehavsøyer. I Amerika er denne myggveien smalere, noe som former hvordan regionen planlegger elimineringsarbeidet sitt. Dette har betydning fordi det betyr at bekjempelsen må rettes mot de lokale myggartene i stedet for å anta at én smittevei gjelder overalt.

Sykdomsbyrden i tall

Omfanget av lymfatisk filariasis er stort, men krymper. WHO melder at over 657 millioner mennesker i 39 land fortsatt er truet og trenger forebyggende behandling. Per 2018 var 51 millioner mennesker smittet, en nedgang på 74 prosent siden Global Programme to Eliminate Lymphatic Filariasis startet i 2000. Minst 36 millioner mennesker lever fortsatt med kroniske plager, blant dem rundt 25 millioner menn med hydrocele, en hevelse i pungen, og mer enn 15 millioner med lymfødem, hevelse i lemmene. Fordi markene kan gjøre skade lenge før symptomene viser seg, undervurderer telling av infeksjoner alene den menneskelige kostnaden ved sykdommen. Fremgangen siden 2000 er målbar, med over 9,7 milliarder behandlinger levert og 871 millioner mennesker som ikke lenger trenger forebyggende behandling.

Hvorfor hevelsen blir varig

Gjentatt skade på lymfekar er det som gjør en skjult infeksjon om til varig funksjonshemming. Når lymfevæske ikke kan dreneres ordentlig, samler det seg i lemmene, brystene eller kjønnsorganene. Huden og vevet under tykner over tid, og lemmene kan bli tunge og harde. Bakterieinfeksjoner i huden kan forverre hvert enkelt tilfelle. Dette sene stadiet kalles ofte elefantiasis, selv om ordet beskriver utseendet snarere enn årsaken. Mikrofilariene i blodet har betydning for smitteoverføring, ikke for hevelsen i seg selv, fordi det er de voksne markene som blokkerer og danner arr i lymfekanalene. Å forstå denne forskjellen hjelper folk til å søke hjelp uten skam. Behandlingspakken behandler også infeksjon når den oppstår, noe som bidrar til å forebygge de gjentatte bakterieepisodene som gjør huden tykkere og vevet hardere.

Masseehandling som forebygging

Det viktigste virkemidlet mot lymfatisk filariasis er forebyggende kjemoterapi gitt til hele befolkninger, ikke til enkeltpersoner med symptomer. WHO anbefaler årlig massebehandling i minst 4 til 6 år. Det nøyaktige legemidlet avhenger av hva som ellers finnes lokalt: albendazol alene der loiasis er endemisk samtidig, ivermektin pluss albendazol i land med onkocerkiasis, og dietylkarbamazin pluss albendazol andre steder, eller trippelkombinasjonen kjent som IDA der programforholdene tillater det. Mer enn 9,7 milliarder behandlinger er blitt levert siden 2000, og 871 millioner mennesker trenger ikke lenger denne forebyggende kjemoterapien. Tilnærmingen bryter smitteoverføringen slik at nye infeksjoner slutter å oppstå. Denne forebyggende tilnærmingen behandler ikke voksne ormer hos den enkelte, men gjentatte årlige runder reduserer parasittreservoaret i et helt lokalsamfunn.

Behandle skadene som allerede finnes

Forebygging reparerer ikke eksisterende hevelser, så WHO fremmer også en behandlingspakke for dem som allerede er rammet. Den omfatter behandling av adenolymfangitt, de smertefulle bakterielle utbruddene som forsterker lymfødem; håndtering av lymfødem for å redusere hevelse og beskytte huden; kirurgi for hydrocele; og behandling av infeksjon når den oppstår. Det globale programmet for eliminering av lymfatisk filariasis anerkjente dette tidlig. Ottesen og kolleger, som skrev i PLOS Neglected Tropical Diseases i 2008, anslø at programmet mellom 2000 og 2007 beskyttet 9,5 millioner allerede smittede mot å utvikle hydrocele eller lymfødem, og at de filariasisspesifikke gevinstene utgjorde 32 millioner tapte leveår med funksjonshemming avverget. De samme forfatterne anslø at programmet forhindret infeksjon hos 6,6 millioner nyfødte og avverget nesten 1,4 millioner tilfeller av hydrocele i løpet av livet.

Fremgang, sikkerhet og veien mot 2030

Programmet har beveget seg fra kontroll til eliminering. WHO melder at 21 land og territorier er anerkjent for å ha eliminert lymfatisk filariasis, med mål for 2030 om 58 validerte land og alle 72 endemiske land under overvåking etter at behandlingen opphører. PAHO beskriver bare fire endemiske land i Amerika: Den dominikanske republikk, Guyana og Haiti, mens Costa Rica, Surinam og Trinidad og Tobago ble fjernet fra den listen i 2011. Sikkerhetsdata støtter bredere bruk av trelegemiddelregimet. En studie i PLOS Medicine av Weil og kolleger i fem land fant bivirkninger hos 12 prosent av deltakerne etter IDA og 12,1 prosent etter dietylkarbamazin pluss albendazol, med alvorlige hendelser sjeldne. Fordi IDA ble godt tolerert, konkluderte forskerne at det burde være like trygt som dietylkarbamazin pluss albendazol for massebehandling i områder som allerede får dette regimet.

Sources

Denne artikkelen gir generell informasjon, ikke medisinske råd. Spør en lege eller et apotek om din egen helse.

Lymfatisk filariasis: myggbåren infeksjon bak elefantiasis og hvordan den blir eliminert